Artsrik beitemark (naturbeitemark, hagemark, strandeng)

Artsrik beitemark er areal som har vore beita kontinuerleg over lang tid, i fleire generasjonar. Området har vore lite eller ikkje gjødsla sprøyta eller jordarbeidd.

Les mer ›

Hundekjeksmanualen

Hundekjeks er utfordrende ugras. Vi ser spredning fra veikanter og inn på dyrka mark.

Les mer ›

Den innmarksnære utmarka

Norsk matproduksjon skal aukast. Det kan gjerast ved å intensivere produksjonen på det arealet som er dyrka, eller gjennom nydyrking.

Les mer ›

Bjørnkjeksa sprer seg

De siste åra har Bjørnkjeks fått stadig større utbredelsesområde. Både Sibirbjørnkjeks, Kystbjørnkjeks og Kjempebjørnkjeks hører hjemme under Svartlistearter.

Les mer ›

Regionalt miljøprogram (RMP)

Sannsynligvis vil søknadsfristen for RMP bli samtidig med søknadsomgang 2 med frist 15. oktober.

Les mer ›

God økonomi i RMP tiltak

1600 – 2000 kr/ daa i tilskudd for grasdekte vannveier, og vegetasjonssoner i spesielle områder.

Les mer ›

Drenering

Mye kan gjøres ved godt og jevnlig vedlikehold. Avgrensa problemer kan løses ved punkttiltak eller avskjæringsgrøfter. Men av og til er det behov for å grøfte hele arealet på nytt.

Les mer ›

Luftigere jord gir rikere bonde

Med stort fokus på aksellast, dekkutrustning, lufttrykk og jordfuktighet kan du styre graden av jordpakking på din jord og samtidig spare drivstoff, en vinn-vinn situasjon.

Les mer ›

Å ta vare på jordstrukturen er eit godt klimatiltak.

God jordstruktur gjer jorda robust slik at ho kan takle aukande nedbørsmengder og ekstremver. God jordstruktur gjev også gode vilkår for næringsomsetjing, næringsopptak og plantevekst.

Les mer ›

Tunge maskiner - hva skjer i jorda?

Jordpakking i djupere lag, er et faktum når det kjøres med tungt utstyr. Jordpakking i djupere lag er så å si upprettelige.

Les mer ›

Smartere kjøring sparer både lommeboka og miljøet

Den klimasmarte bonden har fokus på å redusere forbruket av drivstoff og olje fra produksjonen. Det betyr ikke å kjøre kortere eller jordarbeide mindre, men å kjøre smartere.

Les mer ›

Lyngbrenning

Fra 15. september til 15. april er det lov å brenne lynghei. Etter at vi har hatt kurs i lyngbrenning de 2 siste årene fra Frøya til Åfjord, har det blitt flere som brenner lyngbeiter.

Les mer ›

Lyngbrenning

Fra 15. september til 15. april er det lov å brenne lynghei. Etter at vi har hatt kurs i lyngbrenning de 2 siste årene fra Frøya til Åfjord, har det blitt flere som brenner lyngbeiter.

Les mer ›

Mange utfordringar med meir beiting…

Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet i Noreg, der knapt fire prosent av arealet er dyrka, og hovuddelen er skog og vidde.

Les mer ›

Lyngbrenning er viktig skjøtsel

I tillegg til beiting er lyngbrenning den viktigste skjøtselen av kystlynghei. Dette er en 5000 år gammel tradisjon som nesten var glemt og som nå tas opp igjen mange steder i Norge.

Les mer ›

Miljømotivasjon med mening

«Rett miljøtiltak på rett sted» går igjen når man prater om Regionalt miljøprogram (RMP). Men hva som er rett på den enkelte gård og hva som gir mest effekt, kan variere.

Les mer ›

Ugrasharving som RMP-tiltak

Ugrasharving kan være et utmerket alternativ til kjemisk bekjempelse av frøugraset. Det er positivt for miljøet og ofte også for lommeboken.

Les mer ›

Miljøtiltak i andre land

Det er mange land som gjør tilsvarende innsats som Norge med vannområdearbeid.

Les mer ›

Jordbruket sitt kulturlandskap

Korleis definerer me «Jordbruket sitt kulturlandskap»? Den beste måten å gjera det på, er at kvar og ein av oss går ut av gardshuset og ser oss omkring.

Les mer ›

Matjorda engasjerer

Rådgivere i NLR har deltatt på samling for å lære mer om matjorda, som danner fundament for vårt felles livsgrunnlag, og diskusjonen rundt jordpakking/strukturproblematikk.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side