Hvordan sikre en best mulig overvintring av enga?

Som gårdbruker kan du gjøre driftsmessige tiltak som bidra til å sikre en best mulig overvintring av enga. Disse tiltakene må du gjøre allerede nå i høst.

Les mer ›

Gressprøveanalyser mot 2.slått

Prognoseprøver tatt før/under 2.slått Noen har allerede tatt 2.slåtten – noen er i gang, mens andre venter på mer vekst og utvikling før de er i gang.

Les mer ›

Artsrik beitemark (naturbeitemark, hagemark, strandeng)

Artsrik beitemark er areal som har vore beita kontinuerleg over lang tid, i fleire generasjonar. Området har vore lite eller ikkje gjødsla sprøyta eller jordarbeidd.

Les mer ›

Hundekjeksmanualen

Hundekjeks er utfordrende ugras. Vi ser spredning fra veikanter og inn på dyrka mark.

Les mer ›

Pussing av beite

Det kan lønne seg å slå graset på beitene gjennom sommeren også.

Les mer ›

Beiteplanlegging til mjølkekyr og ammekyr

Beitemarkdag for storfebrukarar vart arrangert i Oppdal 7.juli. Vi vitja Bård Hindseth som fortalte om sin måte å bruke beitene på setra.

Les mer ›

Høstsåing av gras

Pløying og såing av gras om hausten har dei fordelane at ein har gjort unna «vår-onna», og ein unngår kjøring på blaut jord om våren. Gjenlegget kjem raskare i gang på våren, og avlinga vert større.

Les mer ›

Brakking av enga før høstgjenlegg

Etter at førsteslåtten er ferdig er det mange som sår gjenlegg på sensommeren.

Les mer ›

Nok lager gir god utnytting av husdyrgjødsla

Det er ingen tvil om at utnyttelsen av næringsstoffa i husdyrgjødsla er best ved spredning når veksten på enga er kommet i gang om våren.

Les mer ›

Den innmarksnære utmarka

Norsk matproduksjon skal aukast. Det kan gjerast ved å intensivere produksjonen på det arealet som er dyrka, eller gjennom nydyrking.

Les mer ›

Kvalitetsutviklingen fram mot 1. slått 2017

De prøvene vi har tatt før 1. slått viser at FEm-konsentrasjonen holdt seg rimelig godt selv om høstingen ble utsatt. Mellom regnperiodene har det tross alt blitt høstet inn store mengder gras.

Les mer ›

Kvalitet eller avling

En sen 1. slått for mange har gitt store avlinger med lav kvalitet. Da kan det være gunstig med høyere kvalitet til 2. slått, og man må følge med for å ikke bli for sen til denne slåtten også.

Les mer ›

Gjødsling etter andreslått

Bør flere bønder revurdere sin slåttestrategi i takt med endret klima?

Les mer ›

Produksjonsfag og økonomi bør knytast sterkare saman i rådgivinga

Prosjektet «Rådgiving for berekraftig mjølkeproduksjon» er avslutta, og resultata viser at produksjonsfag og økonomi bør knytast sterkare saman i rådgivinga.

Les mer ›

Fôring med nyhøsta surfôr

Noen ganger er det behov for å bruke nyhøsta fôr før det er ferdig ensilert. Her kommer vi med noen råd om hvordan det er lurt å gå fram.

Les mer ›

Ugrasmiddel i eng og beite

Hovedutfordringer i etablert eng er rotugras som høymole, hundekjeks, løvetann, soleie og nesle. Sprøyting om våren og forsommeren gir sikrest resultat, men også den største avlingsreduksjonen.

Les mer ›

Til kamp mot høymola

I år står høymola rank og frodig mange steder. Det gode grunnlaget for etablering av denne høymola ble lagt allerede sesongen 2016.

Les mer ›

Grasprøver uke 26

Grasprøver fra forrige uke viste at graset en del steder begynte å bli ganske grovt. Det var gode innhøstingsforhold før helga og mange av dem som ikke har slått tidligere fikk høstet da.

Les mer ›

Hva gjør vi med kjøreskadet eng etter 1. slått?

Vi har hatt en krevende forsommer med mye nedbør. 1. slåtten ble hasteslått i forrige uke, da var graset mer enn godt utvokst, og enga egentlig alt for blaut for maskiner mange steder.

Les mer ›

Gjødsling av 2.slått/håbeite i fjellbygdene

Med ei dårleg overvintring i tankane og kanskje for mange behov for ein stor andreslått / eit godt høstbeite må ein vurdere gjødslinga etter slåtten.

Les mer ›
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side